Planleggingen av en annerledes familieferie

Vi begynte å planlegge tur til Tanzania tre år før den endelige reisen, etter å ha hørt Bjørn fortelle om reisene sine dit. Vi tenkte det kunne være en spennende og tankevekkende reise for oss alle. Rett og slett en dannelsesreise for de tre store ungene. Thea Helen var for liten enda i 2009, bare 3 år. Vi tenkte at når hun var blitt 6 år så ville hun være stor nok for en slik reise, selv om hun ikke nødvendigvis ville få helt det samme utbytte av turen som de største ungene som i 2012 var 13, 16 og 18 år.



Familien Kvisle Lied
Bakerst fra venstre: Elvina f. 1994, Nicolai f. 1996, Thorbjørn f. 1970, Mona f. 1972
Foran fra venstre: Victoria f. 1999, Thea Helen f. 2006
Bildet er tatt november 2011

 En tur til Tanzania for 6 personer må nødvendigvis koste ganske mye, så det var greit å ha noen år å spare på. Vi var alle enige om at dette var noe vi ville, så sparingen gikk veldig fint.  Alt av bursdags- og julegaver fra de nærmeste var penger som gikk inn på reisekontoen. Thea Helen var for liten til å skjønne så mye av det vi planla, men etter hvert fikk vi formidlet til henne at vi sparte til tur og hun gledet seg masse. Selv om det ble vesentlig færre julegaver under juletreet enn vanlig et par år så var det ingen som savnet noe. Noen gaver ble det jo uansett til alle. Når flybillettene skulle bestilles 8 måneder på forhånd hadde vi spart nok penger så vi hadde til å dekke fly og overnattinger.

Bjørn la opp reiserute i samarbeid med sine kontakter i Tanzania. I tillegg til å besøke Godbless og barnehjemmet skulle vi på Safari og til sist til Zanzibar.

Å planlegge en tur til Afrika krever mer enn bare å ha penger nok.  I hvert fall når vi skulle tilbringe flere dager hos lokalbefolkningen og på et barnehjem. Overnattingen hos Godbless og familien skulle vi få gratis, mens vi betalte for maten vi spise. De ønsket å åpne hjemmet sitt for oss. Vi så på dette som en utrolig gjestfrihet. Så det var viktig for oss å føle at vi ga dem noe igjen for at vi fikk komme.  I samarbeid med Bjørn kjøpte vi barnebøker på engelsk som vi tok med. De har veldig lite bøker som ungene kan se og lese i, og vi håpet at det kunne bidra til leseglede og kreativitet. Vi samlet også sammen en del barneklær i størrelse 6 til 12 år. Thea Helen ga avkall på diverse leker, bl.a. noen puslespill, barbie-dukker m/klær og et par små poser med små dyr og dinosaurer i plast. I tillegg kjøpte vi solcelle-led-lamper som de kunne ha når det er mørkt. Vi fikk høre at elektrisiteten var ganske ustabil og at strømmen kunne gå i tide og utide.  

En annen viktig ting vi måtte tenke på før reisen var dette med vaksiner.  Det er sykdommer og bakterier som er mer utbredt der enn her hjemme i Norge. I tillegg var det områder vi skulle besøke som krever f.eks. vaksine for Gulfeber. Å få alle 6 ferdig vaksinert til reisen og i tillegg kjøp av malaria-tabletter kom på ca. 10.000 norske kroner.

Når det gjelder klær vi skulle ta med og bruke på tur, måtte vi tenke oss litt mer om. Spesielt vi jentene. Når det er varmt i Norge liker vi nordmenn å kle oss ganske lett. Dvs. singleter og korte skjørt/kjoler/shorts. Vi fikk høre at det i Tanzania og generelt i Afrika blir det sett på som ganske respektløst når turister går lettkledd. Unntakene er selvfølgelig på strender. Men skal man bevege seg der hvor lokalbefolkningen er så er det best å kle seg tekkelig. Dvs. å dekke skuldre og mage og ha skjørtelengden under knærne. Dette førte til at vi jentene måtte gå til innkjøp av noe nytt som tilfredsstilte dette. Det var ikke spesielt lett, da norske butikker bugner av lettkledde sommerklær på sommeren og lite skjørt og kjoler som er lengre enn til knærne. Og når man i tillegg skal tilfredsstille smaken til to tenåringsjenter ble det en liten kamp.

Underveis på reisen skrev jeg dagbok. Jeg ønsker å dele en del fra denne dagboken her på bloggen. Det blir da naturlig å legge innleggene under de faktiske datoene i juli 2012.