Mange inntrykk

Sov litt urolig. Fremmede lyder og fremmed sted. Thea Helen har sovet som en stein. Hun spiste forøvrig veldig lite i går. Hun er ganske sær i matveien. Det er veldig mye hun ikke liker. Ser for meg at det kan bli en utfordring i dagene fremover. Jeg har pakket ned noe kjeks og annet som jeg vet hun liker for sikkerhet skyld, så hun overlever vel.

Det er ganske mye lyder utenfor nå. Tydeligvis ligger hotellet i et trafikkert område. Ser nesten ingenting fra vinduet på rommet, så får ta en tur i gangen å se ut der.

Bilde tatt fra Snowview Hotel

Etter frokost ble vi hentet av den samme bussen som vi kjørte i går. Vi skal bruke den samme bussen alle dagene vi er her på fastlandet. Vi kjørte i en halvtimes tid til byen Moshi. Det var mye å se på. Mye mennesker langs veien, annerledes natur og bygninger.

 

I Moshi møtte vi Godbless og satt oss ned på en cafe å tok noe å drikke. Følte meg litt utrygg. Litt skummelt å være hvit, eller ihvertfall en rar og uvant følelse å føle seg så utenfor og fremmed på et sted. Vi ble lagt veldig merke til. Mange barn vinket til oss, og det fleste virket hyggelige. Cafeen i Moshi ble bevoktet av en mann med hagle. Det var turistinformasjon og internetcafe i samme bygget. Det var også flere andre hvite der.

Vi blir godt passet på - på cafe i Moshi

Etter kaffe og brus gikk turen videre i buss til skolen som Godbless og Neema har startet. Vi ble møtt av en gjeng med smilende og vinkende barn i grønne og gule skoleuniformer. Vi fikk en omvisning på skolen og fikk lov til å være i klasserommene å prate med lærerne og ungene. Utrolig flott å se alle de glade fjesene. De sang en flott velkomssang for oss når vi kom inn i klasserommet.

Se video:

Fikk tårer i øynene av hele opplevelsen. Vi måtte fortelle om oss selv og landet vårt. I en av klassene fortalte alle sammen navnene sine til oss...noe som var umulig for oss å huske etterpå.

 

Vi dro hjem til Godbless og Neema å spiste lunsj og fikk satt fra oss bagasjen. Vi ble innlosjert på fire tomannsrom i huset dems. De hadde selv flyttet ut for at vi skulle få plass. Utrolig gjestfrihet. Standarden er enkel, men det er rent og ordentlig. Vi fikk servert en nydelig lunsj med blant annet pommes frites, spagetti, kjøttgryte, grønnsaker og mango.

Tilbake på skolen igjen var de største ungene klare for å ha gym. Bjørn hadde tatt med en soft-ball og planen var å lære dem å spille kanonball. Thorbjørn og Bjørn forklarte reglene, og vi alle (unntatt Bjørg og Thea Helen) var med å viste dem hvordan det skulle spilles. Etterpå fikk elevene prøve seg. Etter noen få korreksjoner så skjønte de spillet og var godt i gang på egen hånd. 

 

 

Vi satt å så på de spille en stund. Thea Helen satt på fanget mitt, og vi ble helt omringet av en gjeng av de minste barna. De synes tydeligvis det var spennende å studere oss nære. De så på Thea Helen , tok henne på henne, på håret. Thea Helen ble ikke redd og hun smilte hele tiden. Det var nok trygt å sitte på fanget mitt. Men hun turte ikke å ta på dem. Virket som hun synes de var vel så «rare» som de synes hun var.

Kl 16 var skoledagen ferdig, og alle ungene samlet seg og sang flere sanger og danset i skolegården. Etterpå dro barna vinkende avgårde i skolebusser.

 

Vi ble igjen på skolen et par timer. Vi pratet med lærerne og fikk servert deilig juice og ingefærte. Thea Helen lekte med sønnen til Godbless og Neema på 4 år. Han heter Eliah. Selv om de ikke forsto hverandres språk hadde de det veldig gøy.

På veggen utenfor klasserommet til de minste var det malt fargerike bilder: 

 

 På innsiden av porten var gangetabellen:

 

 

Tilbake hos Godbless og Neema fikk vi litt tid til å se oss litt om. Plassen de bor på er omringet av flere murhus. Vi kjørte inn en svart og hvit port. På vei fra skolen og hjem til dem var det et stykke med veldig dårlig vei. Vi satt å humpet i bussen. Vi kjørte forbi ganske mange «slitne» hus i tre, leire/møkk og mur. De fleste så ut til å bo ganske kummelig. Husene hos Godbless og Neema hadde bedre standard.

Det bor omlag 60 barn der. I tillegg har Godbless og Neema tre egne barn. De satt å gjorde lekser da vi kom og de var ivrige etter å vise oss det de holdt på med. Det var en rolig og harmonisk stemning, selv med så mange barn. Det var også flere voksne som jobbet der. Bjørn mente det var en del ekstra folk der nå pga. av oss. En av lærerne fra skolen tok seg av barna og noen andre voksne så ut til å ha startet med matlagingen. Mørket kom fort og ved 19 tida var det bekmørkt. De hadde heldigvis lys flere steder, men vi fikk fortalt at elektrisiteten var noe ustabil. Det var lurt å ha en lommelykt lett tilgjengelig.

Etter at alle barna hadde spist samlet de seg i ring og hadde sangleker og bønn før de gikk å la seg. Vi fikk servert middag inne i huset til Godbless og Neema. De hadde en stor sofagruppe som vi satt i. Vi fikk servert egen dyrket avocado, tomater, agurker og grønn paprika. En gryte med kokte middagsbananer i saus og kjøtt, ris, kylling m.m. Vi var utrolig sulten så alt smakte nydelig. Thea Helen fikk også spist litt før hun la seg og sovnet som en stein. Thea Helen og Nicolai skal dele rom mens vi er her. Ellers sover Victoria og Elvina sammen. Bjørg og Bjørn har et eget rom med bad, mens vi andre deler et bad.

Vi satt oppe å pratet en stund før vi la oss. Vi overleverte noen gaver vi hadde med. Vi hadde kjøpt flere oppladbare lykter/lys. Vi hadde med masse barneklær og noen leker. Vi la oss i 23 tida. Mange inntrykk på en dag, så godt å lukke øynene å slappe av.